På reise

Det gir en egen stemning å være på reise. Se verden fare forbi vinduet. Trær, hus, jorder, bruer, mennesker. Raskt. Gjennom et filter. Jeg sitter helt stille og filosoferer mens bruddstykker av ulike historier og ulike liv raser forbi. Jeg fanger fragmenter av hverdagssysler, mens jeg lurer på hva som venter i andre enden. Hvor slutter reisen egentlig?

Townshiplivet i Sør-Afrika

Sør-Afrika er et land med store kontraster. I 46 år var rasediskriminering institusjonalisert gjennom apartheid. Folket var delt i fire grupper: sort, farget, asiatisk og hvit. Det er bare 18 år siden apartheidregimet falt. Derfor bor de ulike gruppene fortsatt ganske adskilt og de enorme townshipene eksisterer i beste velgående, helt uten hvite. Bare i Soweto bor det like mange mennesker som i hele Norge. 

Taxisjåføren min, som er farget, forteller meg at det er farligere å bo i en township med fargede enn sorte. Han forteller at forrige uke ble en 11 år gammel gutt skutt i hans township, bare fordi et gjengmedlem måtte bevise at han kunne drepe.  

Det tar tid å bygge opp levestandarden til de gruppene som har vært diskriminert i flere tiår, blant annet gjennom dårligere skolegang. Arbeidsledigheten er skyhøy og forskjellen mellom fattig og rik er stor i et av Afrikas mest fremgangsrike land. 

I utkanten av Cape Town ligger Nyanga og Khayelitsha, to av townshipene jeg besøker. Jeg lar meg fascinere av fargene, folkene, og så klart - noe jeg aldri klarer å gå forbi - tørkesnorene!

Jordball i Frognerparken

En svær blomstrete ball flakser gjennom lufta, tas imot av mange armer, dyttes videre mot målet før den møter motstand i et nytt sett armer som vil ha den andre veien. Jordball er et ball-leke-spill med en DIGER badeball. 
Stig Marlon har kledt ballen med fargerikt stoff som kler en sommerdag i parken. 

Kristiansund

Flere dagers fotofestival på nordvestlandet ga også muligheter til å fange noen øyeblikk. Men god inspirasjon fra Nordic Light tok jeg fram kameraet på vei til baccalaogen på Nordmørecaféen, og fikk en prat med de karene her.

Fiskerne i havgapet

En serie fra Lofotfisket på Røst, helt ytterst i Lofoten. Fiskebåtene går ut i grålysningen i fem-sekstiden om morgenen. Linefiskere, juksafiskere, garnfiskere og snurrevadfiskere. Noen timer senere er de tilbake fullastet med skrei. Fiskemottakene losser, sløyer, salter og fryser. Fiskegjellene fylles opp, en etter en. Hele øya er full av dem.

 

 

Vinter i byen

Å, så deilig det er å svirre rundt i byen med et kamera hengende rundt halsen. Og bare gå rundt å se. Løfte blikket. Legge merke til alle menneskene. Hvor skal de mon tro? Hvor har de vært?

Jeg går mye mer rundt på den måten når jeg er ute og reiser. Når jeg befinner meg på nye og ukjente plasser. For å oppdage, og fordi alt er annerledes. Det er så lett å glemme å være nysgjerrig på det jeg ser hver dag. Det øyet har blitt vant til å se. Det jeg tror jeg kjenner.

På min lille vandring i dag kom jeg i snakk med Johan, en musikant fra Moldova, som frøs på fingrene etter å ha spilt i Slottsparken i seks timer. Vi kommuniserte litt på spansk, som han hadde lært seg på gatene i Madrid. Snart skulle han hjem til familien, med slantene han fikk for sine vakre, melankolske melodier på trekkspillet.

Litt nedenfor Bislett stoppet jeg opp ved en mor med to barn som lekte i snøen. Med litt begrensede felles språkkunnskaper fikk jeg vite at hun var tre måneder i Oslo, at de var fra Sør-Korea.

Disse små forundelige historiene man kan få, ved hjelp av et kamera.

Two weeks left..

Wedding