Det gir en egen stemning å være på reise. Se verden fare forbi vinduet. Trær, hus, jorder, bruer, mennesker. Raskt. Gjennom et filter. Jeg sitter helt stille og filosoferer mens bruddstykker av ulike historier og ulike liv raser forbi. Jeg fanger fragmenter av hverdagssysler, mens jeg lurer på hva som venter i andre enden. Hvor slutter reisen egentlig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar